Om prosjektet

Advarsel, åpne i et nytt vindu. PDFSkriv utE-post

På utstillingen Brød for kunsten

 

Kunstnere og private rom.

Når jeg spør kunstnere om de har lest levekårsundersøkelsen som nettopp har kommet ut, er det få som har bladd noe særlig i den. Den er vist liten interesse av aviser og media, og NBK har gjort lite ut av den. Skal den ikke ha noen betydning? Skal den bli liggende å støve ned?

Til syvende og sist er det kunstnerne som må gjøre noe med det. Utstillingen i Galleri BOA ”Brød for Kunsten” er en visualisering av levekårsundersøkelsen og viser den som kunstprosjekt. Vi tenker at da når den ut til flere, både kunstnere og ikke kunstnere, og at det kan være med på en bevisstgjøring. Det er kunstnernes jobb å visualisere kunstnernes situasjon, og det er det bare kunstnere som kan gjøre!

Jeg ble ikke så rent lite forskrekket og forbauset da jeg oppdaget at brødjobber og overlevelsesstrategier var så ømtålig og sårbart tema, at ingen ønsket å stå fram og fortelle om det. Jeg skulle lage en video med en gruppe billedkunstnere som skulle diskutere og fortelle om overlevelsetstrategier, - ingen ønsket å stå frem med navn. Derfor lagde jeg videoen ”Absolutt Anonym”. Den samme erfaring hadde Anne Kristin Vangen med sitt prosjekt ”Buttons”, hvor det er tekst: ”Billedkunstner i arbeid”. Billedkunstnere i forskjellige andre jobber skulle bære den. Dette hører til de private rom. Dette må løftes ut av de private rom, og hvem kan gjøre det? Utstillingen ”Brød for Kunsten” er et steg på veien, og den veien må gås.

Hva er det som er det som gjør dette til et så sårbart og skambelagt tema? Når vi snakker om det kunstnere i mellom, er det gjerne familie og miljøet rundt kunstnerne som blir nevnt og som kommer med spørsmål som: ”skal du ikke få deg en ordentlig jobb?” Eller: ”kan du ikke få deg en skikkelig utdannelse?” Det en rekke undertrykkelsesmekanismer som kommer utenfra, som også kunstneren har med seg, som gjør at kunstnerne putter sin økonomiske situasjon inn i private rom.

Andre undertrykkelsesmekanismer er jo at kunstnerne faller mellom alle stoler når det gjelder ordninger som kommer vanlige lønnsmotakere til gode. På NAV teller ikke en kunstner-CV,
- hva med sykelønnsordning for kunstnere, kunstnere har ikke råd til sykeforsikringer,
- svangerskapspermisjon, arbeidsledighetstrygd, pensjonspoeng (alt gratisarbeide som kustnere gjør burde gi poeng), osv.

Hvis ikke kunstnerne tør ta det ut av de klamme private rom, er det ingen andre som gjør det. På denne utstillingen er det mange som tør. Bl. annet Sigbjørn Bratlie, hans kunstprosjekt er en performance: ”Min brødjobb som billedkunstner består i sesongarbeid som husmaler”, Besøk utstillingen og du kan slå av en prat med han i en kaffepause.

Kari Hauge