Du er her:
Aktuelt 
BRØDTEKST
Ellen - Grafiker og stolt av det!
Det er veldig interessant - dette med arbeidssituasjonen vår.
Jeg har tenkt helt fram til nå at jeg er i etableringsfasen, og det har jeg nok tenkt fordi jeg ikke kan leve av kun egenproduksjon av trykk. Har nok tenkt at etableringsfasen er synonymt med å ha deltidsjobber ved siden av trykkingen. Men det er det jo ikke. For ved nærmere ettertanke er jeg jo etablert. Jeg jobber med bildene mine hver uke, flere dager i uken og det har jeg gjort i flere år. Har alltid tenkt realistisk på billedkunst jobben min og innsett at jeg må ha en annen jobb ved siden av, men drømmen og lengselen til å jobbe 120% med grafikk i løpet av uka er der hele tiden.
For å få det økonomiske til å gå ihop, har jeg de siste årene jobbet fra 2-4 dager i uken med andre jobber. Jeg har klart å pense alt inn på det kunstneriske feltet. Det har vært både bevisst og med litt flaks. Har jobbet i kunstmaterialbutikk, galleri, rammeforretninger, lærer på kulturskole, holder kurs, foredrag, tar private trykkejobber og nå fått jobben som verksmester. Jeg har kommet fram til at jeg må tilegne meg så mye kunnskap som mulig, for da dår jeg også mulighet til å jobbe med dette selv om det er på andre områder innen grafikk enn trykking.
Det som er helt klart for meg, er at dersom jeg hadde vært alene med lillegutt, ville det ikke vært mulig å fortsette så mye med egenproduksjon. Der vi, mann-barn-og jeg, bor, kunne vi ikke bodd dersom jeg skulle bidra med akkurat halvparten av det økonomiske. Den personlige økonomien min i forhold til yrket og hvor mange timer jeg jobber hver uke, er rett og slett tragisk. Jeg bidrar med alt jeg kan i husholdningen, og har ingen sparemulighet å snakke om. Det er som en av våre kollegaer nevnte tidligere idag, en pinlig og nedverdigende situasjon, som er vanskelig å prate om til venner og familie. Kanskje fordi man da får høre at man får finne seg en "skikkelig" jobb. Jeg merker at jeg blir enda litt mere inbitt på å få til dette. Jeg er heldig som har en mann som tjener ok og støtter mitt karriere valg, og ikke minst forstår det. Men det er ikke moro å alltid være den som har minst i forholdet fordi jeg så gjerne vil bidra med halvparten. Det er mange kvelder som er gått med på bekymring over min egen økonomiske situasjon...
Drømmen om stipend er sterk fordi det kan gi en periode med litt greiere økonomisk frihet, som igjen vil føre til muligheten til en kontinuitet i arbeidet som egentlig er alfa-omega. Jeg, som sikkert veldig mange andre, føler jeg har så uhorvelig mye som vil ut, og mange prosjekter jeg gjerne vil gjøre, men utviklingen går ikke i tempoet det kan. Nettopp pga jobbe begrensningen. Har merket veldig godt at i de periodene jeg har fått til mye jobbing med grafikken, skjer det en positiv utvikling i arbeidene mine. De andre periodene blir det mere stamping og frustrasjon for at timene ikke strekker til. Jeg har jo satt opp et komplett lite verksted hjemme for å kunne jobbe mer, og det blir flittig brukt.
En ting til som spiller inn, er jo når man må leie seg inn et sted for å trykke og jobbe. Da er man jo også avhengig av at pris og tidspunkter gjør det mulig. Derfor er jeg så ivrig på at vi må ha en to-dagers ordning på grafikkverkstedet. Fordi det er så himla mange jeg kjenner som prøver så hardt å få det til, men drukner i regningene. Det går ikke å leie seg inn et sted for hele uka, om man bare kan være der en-to dager i uka...
Det ble kanskje litt langt det her...og enda kunne jeg skrevet mye mer!
Ellen - Grafiker og stolt av det!
Kommentarer