Du er her:
Aktuelt 
BRØDTEKST
Behold garantilønna
Garantiinntektsordningen for kunstnere ble innført i 1977. Kunstnerorganisasjonene hadde i fl ere år arbeidet for å få til en slik ordning. Den omfatter i dag vel 500 kunstnere. Regelverket har stort sett vært uendret i disse over tretti årene, noe som skulle tyde på at ordningen har fungert ganske bra. Garantiinntekten skal sikre forutsigbare og trygge økonomiske kår for kunstnere som har en usikker og variabel inntekt fra sitt kunstneriske arbeid. Utbetaling av garantiinntekt reduseres med 65 prosent av egeninntekten. I innstillingen fra det såkalte Løkenutvalget foreslås garantiinntektsordningen fjernet og erstattet med arbeidsstipend. Innstillingen gir feilaktig inntrykk av at dette skjer etter et bredt ønske fra kunstnernes organisasjoner.
«Umulig å forstå at noen vil legge ned en ordning som fungerer optimalt,» sier lederen av Norske Billedkunstneres Forening Gjert Gjertsen til Dagsavisen lørdag. Over halvparten av dem som har garantiinntekt er billedkunstnere.
«Garantiinntekten er en av grunnpilarene i tilskuddsordningene og bidrar sterkt til å sikre mangfoldet i norsk kunst- og kulturliv,» sier Gjertsen. I motsetning til billedkunstnernes egen organisasjon hevder utvalget at garantiinntekt er komplisert og lite formålstjenlig. Avkortingen med 65 prosent av egen inntekt gjør at det er lite forutsigbart for kunstneren hva hun eller han vil motta i garantiinntekt hvert år, står det i innstillingen. Avkortingen skjer ved at det er inntekten to år før garantiinntektsåret som legges til grunn.
Denne inntekten blir klar senest på høsten året før. Det råder overhodet ingen usikkerhet om hvor mye som blir utbetalt, slik utvalget påstår. Utvalget hevder at garantiinntekten bidrar til at kunstneren kan havne i en fattigdomsfelle som begrenser kunstneres frihet og mulighet for å tjene penger. Nå er det ikke slik at man hvert år må ta ut noe garantiinntekt. Ingen ting hindrer kunstneren i å tjene så mye hun eller han klarer, akkurat som hvis de ikke hadde garantiinntekt. Også denne påstanden fra utvalget savner derfor enhver begrunnelse.
Kunstnere som har garantiinntekt evalueres hver tredje år. Det kreves at de er i kunstnerisk virksomhet for å beholde inntekten. Maksimumsbeløpet tilsvarer lønnsklasse en i staten, ca. 180.000 kroner. Budsjettposten er på ca. 90 millioner kroner. Det tilsvarer 5 promille av de samlede offentlige bevilgninger til kulturformål i året. Utvalget hevder at flere da vil kunne dra nytte av pengene hvis garantiinntekten omgjøres til arbeidsstipend. Det motsatte er tilfellet. Arbeidsstipendene er omtrent like store som maksimal garantiinntekt. Fordi mange ikke vil nytte garantiinntekten fullt ut, vil det samme beløpet rekke til flere. Utvalget kritiserer også at garantiinntekt først tildeles kunstnere etter at de har arbeidet som kunstnere i mange år, mens arbeidsstipender kan tildeles tidlig i karrieren. Det betyr at en kunstner gjennom en lengre periode må ha dokumentert sine kunstneriske kvalifikasjoner før det er aktuelt å få garantiinntekt.
Og dessuten er det slik at det allerede utdeles en rekke arbeidsstipend. På årets budsjett ble det bevilget penger til 221 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere.
Utvalget viser til at langt flere av dagens kunstnere har utdanning enn tidligere. Dette gjør at de har flere bein å stå på dersom de en dag må erkjenne at de ikke fullt ut kan leve av sin kunstneriske virksomhet, heter det. Men kunstfaglig utdanning gir ikke uten videre kvalifikasjon for helt andre yrker. Utvalgets oppskrift er helt klar. Eldre kunstnere som ikke lenger kan leve av kunsten får vær så god finne seg noe annet å leve av eller gå på sosialen. De har heller ikke rett til arbeidsledighetstrygd som vanlige arbeidstakere. Utvalget hevder at garantiinntektsordningen er så dyr å administrere at en avvikling vil frigjøre midler til kunstnerisk virksomhet.
Hallvard Bakke
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen
Kommentarer